Storfamilie
Jeg har aldri tenkt over hvor mange medlemmer storfamilien omfatter, men etter å ha lest Aftenpostens oppslag om han som ble stoppet på Svinesund med tre tonn kjøtt så skjønner jeg jo at jeg kommer fra en veldig liten familie.
Mannens forklaring var nemlig at kjøttet skulle brukes i familieselskap! Tar man utgangspunkt i at det til en solid kjøttmiddag regnes 200-250 gram kjøtt pr person, så hadde han nok bare invitert de 12-15000 nærmeste. Enten har de store familier i Rogaland eller også veldig god apetitt.
Kanskje han er i slekt med de glupske rovdyrene i Finnmark eller var han bare redd for å ha for lite å servere? Jeg antar hans kunnskaper i kokekunst og mengdeberegning var like mangelfulle som hans interesse for å overholde gjeldende tollregler.
Ungdommen nå til dags! Skal man først juge så bør man klare å finne på noe mer overbevisende enn den der.
Mannens forklaring var nemlig at kjøttet skulle brukes i familieselskap! Tar man utgangspunkt i at det til en solid kjøttmiddag regnes 200-250 gram kjøtt pr person, så hadde han nok bare invitert de 12-15000 nærmeste. Enten har de store familier i Rogaland eller også veldig god apetitt.
Kanskje han er i slekt med de glupske rovdyrene i Finnmark eller var han bare redd for å ha for lite å servere? Jeg antar hans kunnskaper i kokekunst og mengdeberegning var like mangelfulle som hans interesse for å overholde gjeldende tollregler.
Ungdommen nå til dags! Skal man først juge så bør man klare å finne på noe mer overbevisende enn den der.
Barndommens helter
Jeg er storesøster og det har til tider vært forbundet med store utfordringer. Min ene lillebror er 19 år yngre enn meg og når han var liten var det stor stas å høre om gamledager, altså den gang jeg var ung!
I 5-års alderen hadde han Legodilla og lurte bekymret på om jeg hadde hatt Lego den gang jeg var ung. Javisst svarte jeg. Å, utbrøt han med store øyne. Var plasten oppfunnet allerede da? Takk altså!
I 5-års alderen hadde han Legodilla og lurte bekymret på om jeg hadde hatt Lego den gang jeg var ung. Javisst svarte jeg. Å, utbrøt han med store øyne. Var plasten oppfunnet allerede da? Takk altså!
En annen ting som var spennende, var å høre om hva slags barnetv som fantes da jeg var liten. At vi ikke hadde tv før jeg var nesten 4 og at det de første årene bare var svart/hvitt og kun en eneste kanal trodde han var rent jug inntil vår mor bekreftet dette. Hvordan vi hadde klart oss uten Turtles, Transformers og Inspektør Gadget gikk langt utover hans fatteevne.
Hva så dere på da? 5-åringen var kjempenysgjerrig, så jeg satte meg godt til rette og la ut om de skumle Pompel og Pilt, de rare Ronlingane, dukketeaterfigurene Nelson og Pernille, Pippi, Tjorven, Emil, Lekestue, Stian med sekken...øynene til lillebror ble større og større, så jeg tro til med det jeg husket fra da vi i -73 fikk svenske kanaler også. Drutten och Krokodilen, mr Ed, Skippy, den usynlige mannen.
Han ble stille en lang stund. Jeg trodde det var fordi han var overveldet over det gode utvalget i ikke-voldelige barneprogram, men så lød en spinkel røst fra hjørnet av sofaen: Når dere skulle ha det moro og se på barnetv da, hva så dere da?
Jeg antar denne oppsummeringen hadde passet han bedre, for han hadde sans for gode sangtekster :-)
Hva så dere på da? 5-åringen var kjempenysgjerrig, så jeg satte meg godt til rette og la ut om de skumle Pompel og Pilt, de rare Ronlingane, dukketeaterfigurene Nelson og Pernille, Pippi, Tjorven, Emil, Lekestue, Stian med sekken...øynene til lillebror ble større og større, så jeg tro til med det jeg husket fra da vi i -73 fikk svenske kanaler også. Drutten och Krokodilen, mr Ed, Skippy, den usynlige mannen.
Han ble stille en lang stund. Jeg trodde det var fordi han var overveldet over det gode utvalget i ikke-voldelige barneprogram, men så lød en spinkel røst fra hjørnet av sofaen: Når dere skulle ha det moro og se på barnetv da, hva så dere da?
Jeg antar denne oppsummeringen hadde passet han bedre, for han hadde sans for gode sangtekster :-)
(Mel.: Teddybjørnens vise)
1.
Teddybjørnen Teodor var søt og snill og grei,
men han ble aldri like populær som Titten Tei.
Han hatet Birgit Strøm og var sjalu på Ole Brumm,
og syntes etterhvert at onkel Laurits var så dum.
Han kom i puberteten og ble aggressiv og frekk,
og plutselig en dag ble hele teddybjørnen vekk.
Og nå var lille Teodor en stor og farlig bjørn
som bare laget faenskap med jerv og ulv og bjørn.
3.
Det e`kke alltid lett å fylle damene sitt krav,
da Albert fylte tyve var han fortsatt like rar.
Han hadde ikke hake og fremdeles ikke hår
og nå er han en jomfru på snart toogførti år.
Og bissevoven Labbetuss han lever ikke nå,
men pelsen hans blir brukt som vaskeklut i NRK.
Og elefanten Babar, jo han døde fem på fem.
Den dagen doktor Dyregod ble doktor Dyreslem.
4.
Vesle svarte Sambo reagerte med et hyl,
da han fikk vite at han ikke hadde fått asyl.
Han rømte til en kirke, ja så fort som det går an,
men Knerten var blitt satanist og kirken sto i brann.
Lisa gikk til skolen, men hun kom nok aldri frem,
og Bolla Pinnsvin døde brått på riksveg 35.
Begge ble de overkjørt med nistemat og sekk,
den dagen Postmann Pat ga faen i å skifte dekk.
5.
Colargol ble sukkersyk og Mummitrollet gal
og Flode ble en saccosekk og Tøflus en sandal.
Med Klabb og Babb så tør vi ikke si hva som har hendt,
de var med i professor Drøvels siste eksperiment.
At dette kunne hende er det ingen som forstår,
det e`kke mye hjelp i denne trøsten barna får.
De blir bare forvirret når de ligger i sin seng
og hører Torbjørn Egner kalles nazi-mannekeng!
1.
Teddybjørnen Teodor var søt og snill og grei,
men han ble aldri like populær som Titten Tei.
Han hatet Birgit Strøm og var sjalu på Ole Brumm,
og syntes etterhvert at onkel Laurits var så dum.
Han kom i puberteten og ble aggressiv og frekk,
og plutselig en dag ble hele teddybjørnen vekk.
Og nå var lille Teodor en stor og farlig bjørn
som bare laget faenskap med jerv og ulv og bjørn.
2.
Han banka fire kuer og han spiste opp en katt
og drepte hundreogfireogtredve sauer på en natt.
Til slutt så ble han knerta, vår moral den er som så:
Du ska`kke tvinge bjønn til å ha snekkerbukse på!
Lille Albert Åberg var jo mye for seg selv,
og før han fylte fjorten var han blitt en kriminell.
For hemmelige Skybert var en kjeltring og et svin
som lurte Albert til å prøve hasj og heroin.
og drepte hundreogfireogtredve sauer på en natt.
Til slutt så ble han knerta, vår moral den er som så:
Du ska`kke tvinge bjønn til å ha snekkerbukse på!
Lille Albert Åberg var jo mye for seg selv,
og før han fylte fjorten var han blitt en kriminell.
For hemmelige Skybert var en kjeltring og et svin
som lurte Albert til å prøve hasj og heroin.
Det e`kke alltid lett å fylle damene sitt krav,
da Albert fylte tyve var han fortsatt like rar.
Han hadde ikke hake og fremdeles ikke hår
og nå er han en jomfru på snart toogførti år.
Og bissevoven Labbetuss han lever ikke nå,
men pelsen hans blir brukt som vaskeklut i NRK.
Og elefanten Babar, jo han døde fem på fem.
Den dagen doktor Dyregod ble doktor Dyreslem.
4.
Vesle svarte Sambo reagerte med et hyl,
da han fikk vite at han ikke hadde fått asyl.
Han rømte til en kirke, ja så fort som det går an,
men Knerten var blitt satanist og kirken sto i brann.
Lisa gikk til skolen, men hun kom nok aldri frem,
og Bolla Pinnsvin døde brått på riksveg 35.
Begge ble de overkjørt med nistemat og sekk,
den dagen Postmann Pat ga faen i å skifte dekk.
5.
Colargol ble sukkersyk og Mummitrollet gal
og Flode ble en saccosekk og Tøflus en sandal.
Med Klabb og Babb så tør vi ikke si hva som har hendt,
de var med i professor Drøvels siste eksperiment.
At dette kunne hende er det ingen som forstår,
det e`kke mye hjelp i denne trøsten barna får.
De blir bare forvirret når de ligger i sin seng
og hører Torbjørn Egner kalles nazi-mannekeng!
Fyttirakkern, det snør!
Jeg er antakelig født i feil land. Hater snø og vinter og mine ferdigheter i skiløypa er såpass at jeg med fordel kan snakke dansk der jeg står tilfeldig henslengt langs løypa med hodet ned og bena opp.
Jada det er pent å se på, men før eller senere må man ut og tråkke i den gørra. Man blir kald og irritert og med litt uflaks sklir man og lander med et nedslag rundt 3,7 på Richter. Dess mindre grasiøst nedslag, dess flere tilskuere.
Det har blitt veldig hvitt utenfor vinduene mine det siste døgnet. Derfor vurderer jeg å gå i hi under et pledd på sofaen sammen med to katter og en god bok. (Onde tunger hevder at jeg like gjerne kunne gått i hi på den lokale treningssjappa før jeg blir klassifisert som støttemedlem, men hallo: Greit at de ikke har vinduer der, men jeg må jo tross alt ut av hiet for å komme dit!)
Kan noen vennligst banke på når våren kommer? Litt kjipt å forsove seg i hiet og våkne til ny vinter. Ennå verre ville det blitt å flytte til f.eks Tromsø. Jeg har stor medfølelse med den stakkars søringen som gjorde det. Det kommer sikkert du til å ha også etter å ha lest utdrag av dagboka hans.
Historien er egenhendig stjålet fra et annet sted på nett...
8. desember
Det begynte å snø. Det er årets første snø, og min hustru
og jeg tok oss et glass konjakk og satte oss ved vinduet
og så på de hvite flakene som dalte ned fra himmelen. Det
så ut som et maleri. Det er så romantisk at vi føler oss
som nyforelskede igjen. Jeg simpelthen elsker snø.
9. desember
Vi våknet til et nydelig teppe av krystallklar hvit sne!
Det dekket hele landskapet! For et vakkert syn! Kan det
være et vakrere sted i hele verden? Å flytte hit var den
beste ideen jeg noen gang har hatt! Jeg måket snø for
første gang på mange år, og følte meg som en guttunge
igjen. Jeg måket hele oppgangen til huset, men i kveld kom
snøplogen og dekket det hele til igjen. Så måtte jeg måke
den opp igjen. For en morsom opplevelse.
12. desember
Mildværet har smeltet all snøen. Det var en skuffelse, men
naboen sier at jeg ikke skal fortvile. Vi får definitivt
en hvit jul! Jeg vil bli svært skuffet dersom vi ikke får
snø i jula, men naboen sier at vi kommer til å få så mye
snø at jeg ikke vil tåle synet av den før vinteren er
omme. Det tror jeg ikke er mulig! (Disse nordlendingene
har jo en tendens til å overdrive). Naboen er en hyggelig
fyr og jeg er glad for å ha ham som nærmeste nabo.
14. desember
Snø, elskede snø! Det falt 30 cm i natt! Temperaturen falt
til -20C. Kulden får alt til å sprake og glitre! Vinden
tok nesten pusten fra meg, men jeg varmet meg ved å måke
oppgangen igjen. Dette er livet!
Snøplogen kom igjen i kveld og dekket til oppgangen igjen.
Jeg hadde ikke trodd det skulle bli så mye snømåking, men
jeg får i alle fall litt trim. Skulle bare ønske at denne
hosten gikk over.
15. desember
Det er meldt ca. 60 cm snø. Jeg solgte Mersen og kjøpte en
firehjulsdreven sak. Kjøpte også vinterdekk til konas bil
og to ekstra snøbrett. Averterte fryseren til salgs. Kona
vil ha peis i stua i tilfelle strømmen går. Det tror jeg
er bare tull. Vi er jo ikke i Sibir, heller.
16. desember
Storm i morges. Falt og slo meg da jeg var ute og strødde
salt. Det verker som faen. Kona lo, noe jeg synes var
dårlig gjort.
17. desember
Fremdeles langt under null. Veiene er stengt på grunn av
is og snø. Strømmen var borte i fem timer. Jeg måtte tulle
meg inn i tepper for å holde meg varm. Ingenting å gjøre
annet enn å stirre på kjærringa og prøve å irritere henne.
Jeg burde vel ha ordnet med peis, men det innrømmer jeg
ikke for henne. Gud som jeg hater når hun får rett! Jeg
kan nesten ikke tro at jeg sitter her og fryser i hjæl i
min egen stue.
20. desember
Strømmen er tilbake, men det kom nye 40 cm. av det jævla
stoffet i natt. Mer måking. Tok hele jævla dagen. Jævla
snøplogen kom forbi to ganger. Prøvde å få nabogutten til
å måke, men han sa han ikke hadde tid for de skulle spille
ishockey. Guttungen ljuger!
Ringte for å kjøpe snøfres, men de var utsolgt. De fikk ny
forsyning i mars. De ljuger.
Naboen sier jeg må måke ellers vil kommunen sende regning
fordi jeg ikke holder oppgangen åpen. Han ljuger!
22. desember
Naboen hadde rett med tanke på den hvite jula. Det kom nye
20 cm av dritten i dag og det er så jævla kaldt at det
neppe vil smelte før i august. Det tok meg 45 minutter å
kle på meg for å gå ut å måke og da måtte jeg pisse. Før
jeg fikk av meg alt hadde jeg pissa og da jeg så hadde
fått på meg igjen var jeg for sliten for å måke.
Prøvde å leie naboen til å måke resten av vinteren for han
har plog på traktoren, men han sa han hadde det for
travelt. Jeg tror den jævelen ljuger.
23. desember
Bare 10 cm. snø i dag. Så ble det mildere også, det ligger
på 0 C. Kona ville ha meg til å pynte husfasaden med lys i
dag. Hun er faen ikke klok! Hun kunne ha spurt for en
måned siden! Hun sier hun spurte for en måned siden men
jeg tror hun ljuger.
24. desember
60 cm. nysnø * igjen! Over natta! Faaaaaaaaaan! Snøen var
pakket så hardt av snøplogen at jeg brakk snøbrettet.
Trodde jeg skulle få hjertefeil. Hvis jeg får tak i den
forbanna fyren som kjører den plogen skal jeg dra ham
gjennom snøen etter balla og slå ham i hjæl med det brukne
brettet! Jeg vet han gjemmer seg bak hjørnet og venter til
jeg er ferdig med måkinga før han kommer med den jævla
plogen i 90 km/t og dekker til alt jeg har måkt opp!
I kveld ville kjærringa at jeg skulle synge julesanger
sammen med henne og åpne pakker men jeg hadde ikke tid for
jeg satt klar og ventet på den forbanna plogen.
25. desember
God forbanna helvetes jul! 50 cm. til av den forpulte
snøen i natt. Vi snødde inne. Tanken på å måke får meg
rykende forbanna! Gud som jeg HATER denne forbanna jævla
snøen! Tromsø! Helvetes drittby! I dag kom han som kjører
snøplogen og spurte om penger til ei innsamling av noe
dritt.Jeg pælma den brukne snøskuffa i huet på'n.
Kjærringhælvete sier jeg har dårlig holdning. Jeg synes
hun er en idiot.Hvis jeg må se "Tante Pose" en jævla gang
til kommer jeg til å stappe henne i mikro-ovnen.
26. desember
Fremdeles innesnødd. Faaaaaaaaaans Tromsø! Helvetes Harry-
land! Hvorfor i helvete flyttet jeg hit? Det var HENNES
ide! Hun begynner virkelig å gå meg på nervene!
27. desember
Temperaturen falt til -30C og rørene er frosset.
Rørleggeren kom etter 14 timer med venting og skulle ha
3500 kroner for arbeidet
28. desember
Det ble varmere, omkring -20C. Fortsatt innesnødd.
RÆVHØLET driver meg til vanvidd!
29. desember
30 cm. snø til. Naboen sier jeg må måke taket ellers
bryter det sammen. Det er det dummeste jeg har hørt. Tror
han jeg er idiot?
30. desember
Taket brøt sammen. Jeg klappet til snøplogføreren og han
saksøker meg for en million. Ikke bare for at jeg slo ham
men også for at jeg prøvde å stappe snøbrettet opp i ræva
på'n. Kjærringhælvetet har dratt hjem til mora si. Det er
meldt 30 cm. snø og ENDA KALDERE!
31. desember
Jeg satte fyr på huset. Ikke mer måking! Fy fan!
8. januar
Det føles så godt. Jeg elsker de små hvite pillene de gir
meg. Jeg lurer på hvorfor jeg er bundet fast til senga....
Og høyt i toppen...
Jul er vel en av de mest tradisjonsbelastede høytidene vi har. Alt skal gjøres etter en bestemt oppskrift ellers er man ikke helt som alle de andre.
Jeg skiller meg kanskje ikke nevneverdig ut i så måte for jeg følger en fast tradisjon, selv om min tradisjon nok avviker fra den vedtatte malen. Tradisjonen min er relativt enkel: Hvert år bestemmer jeg meg for å tilbringe julaften i fredelige former på sofaen iført joggedress og med bok, fjernkontroll og rødvinskagga innen rekkevidde. Hvert år blir planene endret i siste øyeblikk, så jeg ender opp med å hykle jul i et dannet møblert hjem med juletre og hele pakka.
Da er løypa klar. Overdose julemat i korrekt kategori. For muligheter på dette området, sjekk oversikten til Isk.
Etter maten skal man nikose seg med en overdose gaver og prøve å se nogenlude overbevisende fornøyd ut uansett hva som skjuler seg under metervis av bortkastede kroner i julepapir. Egentlig liker jeg bedre å gi enn å få. Særlig om det å få innebærer at man må hoste opp en ønskeliste. Det blir litt for bestillingspreget for meg. Se hva jeg trenger og gi meg det. Ser jeg ikke ut som jeg trenger noe så gi meg vin, det er nemlig noe jeg alltid trenger!
Under eller etter utpakking skal man fråtse i ca 785 468 kalorier kamuflert i marsipan og konfektfasong, gjerne med kaffe og nogo attåt, før man bikker over i stabilt sideleie mens engler daler ned i skjul og man undres over om det finnes syrenøytraliserende innen rekkevidde.
Selvsagt er ovenstående et tema med lokale variasjoner og man har jo mulighet for å vise måtehold, noe man lover seg selv at skal skje ca neste jul. Nuvel, neste jul er her nå. I år har jeg gått til delvis streik. Her blir det verken vaskemiddelmarinert fisk eller gjenopplivet gammel tørrsau og det eneste svinet jeg skal sette klørne i på julaften skal definitivt ikke stekes og spises, verken da eller senere. Benfri surret Rudolf er vel passende protestmat for to julehatere.
Det jeg egentlig skulle fram til er: Hvordan oppsto juletradisjonene? Hvem har bestemt at man skal spise det og det, ta inn et bartre i stua og banne over barnåler til nærmere påske, pakke inn en halv formue i metervis med glanset papir som skal kastes umiddelbart etter avflåing. Noen har stjerne i toppen av treet, andre har en engel der. Sistnevnte er forståelig nå som jeg vet bakgrunnshistorien.
A (true)Christmas Story
When four of Santa's elves got sick, and the trainee elves did not produce the toys as fast as the regular ones, Santa was beginning to feel the pressure of being behind schedule.
Then Mrs Claus told Santa that her Mum was coming to visit. This stressed Santa even more.
When he went to harness the reindeer, he found that three of them were about to give birth and two had jumped the fence and were out, heaven knows where. More stress.
Then when he began to load the sleigh one of the sacks split, and the toys fell to the ground in the snow.
So frustrated,Santa went to the cupboard, he discovered that the elves had finished off the booze, and there was nothing to drink.
In his frustration, he accidentally dropped the cider pot, and it broke into hundreds of little pieces alll over the kitchen floor.
He went to get the broom and found that the mice had eaten the straw end of the broom. Just then the doorbell rang, and an irritable Santa trudged to the door which he opened to find a little angel with a
great big Christmas tree.
The angel said, very cheerfully, 'Merry Christmas Santa. Isn't it a lovely day? I have a beautiful tree for you.
Where would you like me to stick it?'
And so began the tradition of the little angel on top of the Christmas tree.
Jeg skiller meg kanskje ikke nevneverdig ut i så måte for jeg følger en fast tradisjon, selv om min tradisjon nok avviker fra den vedtatte malen. Tradisjonen min er relativt enkel: Hvert år bestemmer jeg meg for å tilbringe julaften i fredelige former på sofaen iført joggedress og med bok, fjernkontroll og rødvinskagga innen rekkevidde. Hvert år blir planene endret i siste øyeblikk, så jeg ender opp med å hykle jul i et dannet møblert hjem med juletre og hele pakka.
Da er løypa klar. Overdose julemat i korrekt kategori. For muligheter på dette området, sjekk oversikten til Isk.
Etter maten skal man nikose seg med en overdose gaver og prøve å se nogenlude overbevisende fornøyd ut uansett hva som skjuler seg under metervis av bortkastede kroner i julepapir. Egentlig liker jeg bedre å gi enn å få. Særlig om det å få innebærer at man må hoste opp en ønskeliste. Det blir litt for bestillingspreget for meg. Se hva jeg trenger og gi meg det. Ser jeg ikke ut som jeg trenger noe så gi meg vin, det er nemlig noe jeg alltid trenger!
Under eller etter utpakking skal man fråtse i ca 785 468 kalorier kamuflert i marsipan og konfektfasong, gjerne med kaffe og nogo attåt, før man bikker over i stabilt sideleie mens engler daler ned i skjul og man undres over om det finnes syrenøytraliserende innen rekkevidde.
Selvsagt er ovenstående et tema med lokale variasjoner og man har jo mulighet for å vise måtehold, noe man lover seg selv at skal skje ca neste jul. Nuvel, neste jul er her nå. I år har jeg gått til delvis streik. Her blir det verken vaskemiddelmarinert fisk eller gjenopplivet gammel tørrsau og det eneste svinet jeg skal sette klørne i på julaften skal definitivt ikke stekes og spises, verken da eller senere. Benfri surret Rudolf er vel passende protestmat for to julehatere.
Det jeg egentlig skulle fram til er: Hvordan oppsto juletradisjonene? Hvem har bestemt at man skal spise det og det, ta inn et bartre i stua og banne over barnåler til nærmere påske, pakke inn en halv formue i metervis med glanset papir som skal kastes umiddelbart etter avflåing. Noen har stjerne i toppen av treet, andre har en engel der. Sistnevnte er forståelig nå som jeg vet bakgrunnshistorien.
A (true)Christmas Story
When four of Santa's elves got sick, and the trainee elves did not produce the toys as fast as the regular ones, Santa was beginning to feel the pressure of being behind schedule.
Then Mrs Claus told Santa that her Mum was coming to visit. This stressed Santa even more.
When he went to harness the reindeer, he found that three of them were about to give birth and two had jumped the fence and were out, heaven knows where. More stress.
Then when he began to load the sleigh one of the sacks split, and the toys fell to the ground in the snow.
So frustrated,Santa went to the cupboard, he discovered that the elves had finished off the booze, and there was nothing to drink.
In his frustration, he accidentally dropped the cider pot, and it broke into hundreds of little pieces alll over the kitchen floor.
He went to get the broom and found that the mice had eaten the straw end of the broom. Just then the doorbell rang, and an irritable Santa trudged to the door which he opened to find a little angel with a
great big Christmas tree.
The angel said, very cheerfully, 'Merry Christmas Santa. Isn't it a lovely day? I have a beautiful tree for you.
Where would you like me to stick it?'
And so began the tradition of the little angel on top of the Christmas tree.
Katta klore
Det er svært få ting som gjør meg mer forbannet enn når noen har vært slemme mot dyr. Særlig dyr av type mjau. Sannsynligvis en naturlig følge av at det ihuga hundemennesket kom i skade for å ta to stk mjauende pels i hus for to år siden.
Å skaffe seg katt er nesten som å få barn i huset, bortsett fra at de firbente små blir oppkjeftige i langt yngre alder enn de tobente. Biter og klorer gjør de også, men hvem kan motstå sånne tasser?
Å skaffe seg katt er nesten som å få barn i huset, bortsett fra at de firbente små blir oppkjeftige i langt yngre alder enn de tobente. Biter og klorer gjør de også, men hvem kan motstå sånne tasser?
Selv om de nå er blitt velvoksne hannkatter på rundt 5 kg pr snute, så er de fortsatt søte nok til å komme unna med det meste og de blir stadig mer utspekulerte når det gjelder å finne på nye hyss.
Dagens beste fra herren i sort pels var litt skraping over hodet mitt da jeg skulle lese avisen. Tittet opp og der satt han på gardinbrettet og fisket etter persiennesnorene. Hver gang jeg så opp lå han rolig med labben liksom tilfeldig dinglende fra kanten. Vel vitende om at persiennene ikke er katteleke. Noen lange løkker med persiennetråd avslørte synderen.
Etter å ha fornærmet katt ved å fjerne morosaker fra klør og tenner, fortsatte jeg avisrunden på nett. Ikke bare hyggelig lesning. Det er ytterst sjelden jeg føler trang til å drepe noen, men de som står bak mishandling av denne katten er absolutt i faresonen. En svært langsom og meget smertefull død unner jeg dem som kan finne på å gjøre noe sånt!
Mine puser er innekatter på heltid. Det medfører at matmor fra tid til annen må trå til med den forhatte klosaksa. I dag måte vi stusse klør på baklabbene også, noe som medfører at de søte små får testet stemmen. De har en bærende røst som enhver mann ville misunt dem. Den som tror at forkjølte menn høres lidende ut har nemlig neppe prøvd å klippe klørne til en uvillig katt.
Jeg minnes kattekjenneren som uttalte med stor overbevisning at bare man holdt bakbena til katten samlet så ville dyret bli passivisert. Ingen hadde informert hr T Pels om dette, så seansen endte med at demoobjektet tildelte katteeksperten et 10 cm utvendig blødende magesår og la alle menn for hat i samme slengen. Klørne forble uklippet den dagen.
Man utvikler en teknikk etter hvert og pelsterroristene er ikke riktig så hardhendt mot hånden som fyller matskålen. Matmor har dessuten lært at på tross av mye klagende lyd, så er vi ikke uvenner lenger enn til max ett minutt etter avsluttet dyst. Det er nemlig den tiden det tar å komme seg bort til godisskapet, rasjonere ut og lukke forsvarlig igjen etterpå. Terroristene har nemlig godt utviklede innbruddsgener.
Etter lydene å dømme, så tror nok naboene at jeg har flådd kattehaler i dag. Det har jeg ikke. Derimot har jeg kommet fra klipping av 2 x 18 klør med bare et par mindre skrammer på den ene hånda. Det er slett ikke ille. Faktisk nesten ny rekord. Lurer på om jeg skal feire med å gi dem markkur i samme slengen...eller er det å utfordre skjebnen mon tro?
Dagens beste fra herren i sort pels var litt skraping over hodet mitt da jeg skulle lese avisen. Tittet opp og der satt han på gardinbrettet og fisket etter persiennesnorene. Hver gang jeg så opp lå han rolig med labben liksom tilfeldig dinglende fra kanten. Vel vitende om at persiennene ikke er katteleke. Noen lange løkker med persiennetråd avslørte synderen.
Etter å ha fornærmet katt ved å fjerne morosaker fra klør og tenner, fortsatte jeg avisrunden på nett. Ikke bare hyggelig lesning. Det er ytterst sjelden jeg føler trang til å drepe noen, men de som står bak mishandling av denne katten er absolutt i faresonen. En svært langsom og meget smertefull død unner jeg dem som kan finne på å gjøre noe sånt!
Mine puser er innekatter på heltid. Det medfører at matmor fra tid til annen må trå til med den forhatte klosaksa. I dag måte vi stusse klør på baklabbene også, noe som medfører at de søte små får testet stemmen. De har en bærende røst som enhver mann ville misunt dem. Den som tror at forkjølte menn høres lidende ut har nemlig neppe prøvd å klippe klørne til en uvillig katt.
Jeg minnes kattekjenneren som uttalte med stor overbevisning at bare man holdt bakbena til katten samlet så ville dyret bli passivisert. Ingen hadde informert hr T Pels om dette, så seansen endte med at demoobjektet tildelte katteeksperten et 10 cm utvendig blødende magesår og la alle menn for hat i samme slengen. Klørne forble uklippet den dagen.
Man utvikler en teknikk etter hvert og pelsterroristene er ikke riktig så hardhendt mot hånden som fyller matskålen. Matmor har dessuten lært at på tross av mye klagende lyd, så er vi ikke uvenner lenger enn til max ett minutt etter avsluttet dyst. Det er nemlig den tiden det tar å komme seg bort til godisskapet, rasjonere ut og lukke forsvarlig igjen etterpå. Terroristene har nemlig godt utviklede innbruddsgener.
Etter lydene å dømme, så tror nok naboene at jeg har flådd kattehaler i dag. Det har jeg ikke. Derimot har jeg kommet fra klipping av 2 x 18 klør med bare et par mindre skrammer på den ene hånda. Det er slett ikke ille. Faktisk nesten ny rekord. Lurer på om jeg skal feire med å gi dem markkur i samme slengen...eller er det å utfordre skjebnen mon tro?
Før og nå
Her om dagen skrev Iskwew om at alt var mye lettere før. Egentlig så var jeg ikke helt enig med henne, men det var før jeg tenkte på radioen.
I gamle dager, sånn omtrent helt til jeg kjøpte ny bilstereo for et halvt år siden, var radio en sånn ting som man kunne bestemme over selv. Man stilte inn en kanal og ble der. Nå har jeg en sånn nymotens oppfinnelse som søker inn selv og hva den søker etter må gudene vite, men P4 er åpenbart lite kompatibel med verken radioen eller min reisevei til jobb.
Jeg har oppdaget at kanalene finnes på flere frekvenser, men husker jo aldri hvem som ligger hvor. Av en eller annen mystisk grunn bestemmer radioen seg for at P4 kan jeg få høre på den mest skurrete frekvensen. Samme hva jeg stiller inn selv, så hopper idioten (altså radioen, kjært barn har som kjent mange navn) til skurrefrekvensen nittifemkommatellerannet hver gang jeg skrur på. Nå finnes det sikkert metoder å spikre kanalene på, men jeg har for mange mannlige hormoner i omløp til å bry meg om å lese bruksanvisningen. Basta!
Dessuten er det viktig å få utløp for sine aggresjoner, så innen jeg får stilt inn radioen har jeg bannet fra meg så det holder nesten til lunch. Dessuten rekker jeg som regel et par omganger til med skjellsord, for på to faste steder underveis til jobb blir radioen først stille, så kommer det et pip (som jeg straks assosierer med vekkerklokken) før radioen mottar signaler igjen. Ofte er vi da tilbake på skurrefrekvensen, enda det finnes en helt alldeles krystallklar utgave av samme stasjon bare få hakk unna. Teknikkens vidunderlige verden liksom? Snøft!
Dog er det ett og annet lyspunkt. Rett før disse pipene, så hender det nemlig at radioten tar inn to kanaler samtidig og det gir seg noen relativt lystige utslag. Faktisk har det gitt meg såpass latterkick at vi nesten har havnet i grøfta bilen og jeg.
Det er ikke sikkert disse episodene er så morsomme når man ikke er halvsovende i eget selskap, men her er et par eksempler på hva som skjer mellom to kanaler en tidlig morgen:
Der sitter jeg da, en alt for tidlig mandag morgen (mandagsmorgener er alltid alt for tidlige) og hører CC Cowboys breke:
Hør, noe svart har lagt en hånd
på din kropp og han synger for deg
Se, jeg er full av søt musikk
Og mitt grønne blikk
er tenkt for deg
spent for deg
Nå kommer jeg å tar deg!
... og der bryter en tørr mannestemme inn fra en annen kanal. Litt nasal stemme av den lett selvhøytidelige typen (jeg ser for meg dress med trang snipp og vannkjemmet hentehår): "Det synes jeg er en riktig dårlig idé..."
Cowboyene lot seg ikke avskrekke, men var straks tilbake med et par linjer til før det velkjente pipet og jeg flirte godt enda det var mandagskø ved påkjøringen til motorveien.
En gang for et par uker siden var det en enda bedre sak. Nesten så jeg lurer på om det var avtalt spill, men det var nok bare et pussig sammenfall. Debatten dreide seg om at en eller annen (jeg følger ikke helt med om morgenen nei) hadde funnet ut at for å bedre eldres livskvalitet så burde de få samme hjemmehjelp hver gang så de slapp å forholde seg til mange nye mennesker. En eller annen arbeidsgiver mente dette var umulig, mens en politiker uttalte skråsikkert at "jo, det var ikke noe problem. Det var bare å gå til .... Hvor han skulle gå fant jeg aldri ut, for i samme øyeblikk som han sa "til" brøt nabokanalen igjennom og der var de tydeligvis midt i en reklame. Setningen endte omtrent sånn: Det var bare å gå til Statoil, det du trenger når du trenger det!
Jøss da, sikkert kjekt for de eldre at de nå har både melk og hjemmehjelper på Statoil. Lurer på om man også får kjøpt bilradioer på statoil? Jeg har bare to kriterier: Den skal ikke ta i mot datasignaler og lyden må være bra nok til å overdøve skranglingen til en 17 år gammel bil.
I gamle dager, sånn omtrent helt til jeg kjøpte ny bilstereo for et halvt år siden, var radio en sånn ting som man kunne bestemme over selv. Man stilte inn en kanal og ble der. Nå har jeg en sånn nymotens oppfinnelse som søker inn selv og hva den søker etter må gudene vite, men P4 er åpenbart lite kompatibel med verken radioen eller min reisevei til jobb.
Jeg har oppdaget at kanalene finnes på flere frekvenser, men husker jo aldri hvem som ligger hvor. Av en eller annen mystisk grunn bestemmer radioen seg for at P4 kan jeg få høre på den mest skurrete frekvensen. Samme hva jeg stiller inn selv, så hopper idioten (altså radioen, kjært barn har som kjent mange navn) til skurrefrekvensen nittifemkommatellerannet hver gang jeg skrur på. Nå finnes det sikkert metoder å spikre kanalene på, men jeg har for mange mannlige hormoner i omløp til å bry meg om å lese bruksanvisningen. Basta!
Dessuten er det viktig å få utløp for sine aggresjoner, så innen jeg får stilt inn radioen har jeg bannet fra meg så det holder nesten til lunch. Dessuten rekker jeg som regel et par omganger til med skjellsord, for på to faste steder underveis til jobb blir radioen først stille, så kommer det et pip (som jeg straks assosierer med vekkerklokken) før radioen mottar signaler igjen. Ofte er vi da tilbake på skurrefrekvensen, enda det finnes en helt alldeles krystallklar utgave av samme stasjon bare få hakk unna. Teknikkens vidunderlige verden liksom? Snøft!
Dog er det ett og annet lyspunkt. Rett før disse pipene, så hender det nemlig at radioten tar inn to kanaler samtidig og det gir seg noen relativt lystige utslag. Faktisk har det gitt meg såpass latterkick at vi nesten har havnet i grøfta bilen og jeg.
Det er ikke sikkert disse episodene er så morsomme når man ikke er halvsovende i eget selskap, men her er et par eksempler på hva som skjer mellom to kanaler en tidlig morgen:
Der sitter jeg da, en alt for tidlig mandag morgen (mandagsmorgener er alltid alt for tidlige) og hører CC Cowboys breke:
Hør, noe svart har lagt en hånd
på din kropp og han synger for deg
Se, jeg er full av søt musikk
Og mitt grønne blikk
er tenkt for deg
spent for deg
Nå kommer jeg å tar deg!
... og der bryter en tørr mannestemme inn fra en annen kanal. Litt nasal stemme av den lett selvhøytidelige typen (jeg ser for meg dress med trang snipp og vannkjemmet hentehår): "Det synes jeg er en riktig dårlig idé..."
Cowboyene lot seg ikke avskrekke, men var straks tilbake med et par linjer til før det velkjente pipet og jeg flirte godt enda det var mandagskø ved påkjøringen til motorveien.
En gang for et par uker siden var det en enda bedre sak. Nesten så jeg lurer på om det var avtalt spill, men det var nok bare et pussig sammenfall. Debatten dreide seg om at en eller annen (jeg følger ikke helt med om morgenen nei) hadde funnet ut at for å bedre eldres livskvalitet så burde de få samme hjemmehjelp hver gang så de slapp å forholde seg til mange nye mennesker. En eller annen arbeidsgiver mente dette var umulig, mens en politiker uttalte skråsikkert at "jo, det var ikke noe problem. Det var bare å gå til .... Hvor han skulle gå fant jeg aldri ut, for i samme øyeblikk som han sa "til" brøt nabokanalen igjennom og der var de tydeligvis midt i en reklame. Setningen endte omtrent sånn: Det var bare å gå til Statoil, det du trenger når du trenger det!
Jøss da, sikkert kjekt for de eldre at de nå har både melk og hjemmehjelper på Statoil. Lurer på om man også får kjøpt bilradioer på statoil? Jeg har bare to kriterier: Den skal ikke ta i mot datasignaler og lyden må være bra nok til å overdøve skranglingen til en 17 år gammel bil.
Svin på skogen
Funderer litt her nå: Om en fyr på motorsykkel freser rundt i rushtrafikken, spyr ut eksos og er til fare for seg selv og andre, da er han en grisekjører.
En tråsykkel er langt mer miljøvennlig enn en motorsykkel.
Så om ovennevnte fyr bytter ut motorsykkelen med en tråsykkel, blir han da et miljøsvin?
En tråsykkel er langt mer miljøvennlig enn en motorsykkel.
Så om ovennevnte fyr bytter ut motorsykkelen med en tråsykkel, blir han da et miljøsvin?
While you're still living
Noen ganger lar jeg meg friste av reklamebrosjyrer som dumper inn i postkassa. Det pleier som regel å gå bra. I alle fall gikk det ganske bra inntil jeg lot meg friste av jubileumsbrosjyren fra møbelkjeden Living. 2 år hadde de blitt. Mange fornøyde kunder og mange gode tilbud.
Jeg trengte ny salong, for den gamle grønne buesaken bar preg av to- og firbente karer i voksealder. Lørdag 4. mars dro jeg til Luhrtoppen for å ta en titt på alle vidunderne. Fant en salong jeg likte veldig godt. Kjøp en treseter og få toseteren på kjøpet lød perfekt! Riktig god å sitte i var den også.
To sånne takk, sa jeg og damen begynte å skrive en ordrebekreftelse. Oi, vi har visst ikke flere tresetere igjen på lager sier hun plutselig. Neivel, men utstillingsmodellen da, kan jeg få den? Joda, hvis jeg kunne skrive under på at jeg tok den som den sto, uten returrett, så kunne jeg jo det. Jeg skrev under og bestilte utkjøring. Vandret deretter glad og fornøyd til kassen for å betale et forskudd på 25%.
Så langt alt vel, men i det jeg kommer til kassen ringer ekspeditøren meg: Hun hadde gjort en feil. Det var ikke tillatt å selge utstillingen! De hadde flere i bestilling og siden hun hadde gjort feilen, så skulle jeg selvsagt få den til den annonserte prisen likevel. Flott! (Kanskje ikke så raust tilbud likevel, tatt i betraktning at de annonserte samme salong til samme pris i ytterligere to uker fra påfølgende mandag.) Leveringstiden derimot var noe usikker, så om det var avgjørende kunne jeg vente med å betale forskuddet til mandag. Hun skulle få noen til å sjekke saken og ringe meg med eksakt leveringstid.
Mandag 6. mars ringte en hyggelig mann og informerte om at sofaene var ventet inn i midten av mai, dvs ca 10 ukers venting for min del. Nedtur å måtte vente så lenge, men jeg bestemte meg likevel for at jeg skulle ha dem, takket ja og betalte forskuddet. Så langt alt vel.
Var hos broder'n i helgen og han lurte litt på hvordan det var med disse møblene jeg hadde bestilt hos Living. De kommer sikkert om en uke mente jeg, for da er det midten av mai. Sikker på det da, flirte han, for du vet vel hva man sier om folk som venter på møbler fra Living? Det visste jeg ikke, men etter gliset hans å dømme var det neppe noe hyggelig...
"You're lucky if you get them while you're still Living" knegget min frekke lillebror. Jeg håpte i det lengste at dette var noe han hadde funnet på for å terge meg, men jeg fant ut at det var lurt å ta en telefon til Living for å forhøre meg om eksakt ankomst. Etter å ha blitt riktig godt kjent med telefonsvareren deres kom jeg omsider fram til en dame som kunne riste ut noen opplysninger av ordresystemet.
Ankommer Stavanger 9. juni, sa damen. Deretter tar det to dager før de kommer til Oslo. Regner med at hun mener to arbeidsdager, så da har vi ca 14. juni. Jeg ble mildt sagt en smule misfornøyd og ga nokså tydelig uttrykk for det. Da kunne damen opplyse om at det sto levering i slutten av mai i min ordre, så det var jo ikke mer enn to uker forsinket mente hun. Det var helt nytt for meg! Jeg begynner riktignok å dra på årene, men helt senil er jeg ikke ennå. Under telefonsamtalen fra Living i mars har jeg notert midten av mai, ca 10 uker på ordrebekreftelsen. Hadde jeg dengang fått beskjed om levering i midten av juni så hadde jeg jo ikke vurdert muligheten av å vente så lenge.
Damen tilbød meg å oppheve kjøpet, eller så hadde de begynt med en leveringsgaranti som hun ikke var sikker på om var gjeldende fra da jeg kjøpte eller senere, men min kontakt som kjente saken var tilbake fra ferie på mandag og kunne sikkert gi noen bedre svar. For all del, jeg skjønner godt at hun ikke syntes det var noe stas å snakke med meg og jeg unner henne gleden av å fortelle om "den gretne kjerringa" på pauserommet senere.
Hvis ikke de ansatte hos Living er lei av sånne historier nå. Brevet jeg fikk dagen etter kunne tyde på det. Jeg vet ikke om det var tilfeldig at jeg fikk brevet dagen etter jeg snakket med dem eller om det er et standardskriv de sender alle kunder med varer i ordre. At brevet er datert 19. april og jeg først fikk det 10. mai kan tyde på at det er forbeholdt gretne kunder.
Med brevet ønsker de å si unnskyld for at de ikke klarte å leve opp til de forventningene kundene hadde til dem. Nå har de visstnok fått datasystemene til å fungere og lært de ansatte å bruke dem. Dessuten har de innført leveringsgaranti. Derfor får man et raust plaster på såret i form av 25% rabatt på alt fram til 20. mai.
Om jeg er fornøyd? Nope! Jeg har handlet møbler hos en kjede som selger meg noe de ikke har lov til i flg interne regler og deretter lover meg en leveringstid de ikke kan holde. I tillegg tror de jeg er såpass lobotomert at jeg ikke kom til å oppdage at de lover en ting pr telefon og setter inn noe annet i systemet. Ikke sender de meg oppdatert ordrebekreftelse heller. Den delen er faktisk forståelig, for det er nok lettere å hevde påstand mot påstand senere enn å måtte forholde seg til noe skriftlig.
Jeg trenger seksjon, spisebord og sikkert noe annet småtteri, men sorry Living, det blir ikke kjøpt hos dere. Det har ikke noe med leveringstiden å gjøre, men med måten dere behandler meg som kunde på. Om det blir endringer underveis så vil jeg ha beskjed. Når jeg må grave fram opplysningene selv og oppdager at betingelser er endret underveis så føler jeg meg litt lurt.
Når jeg etter å ha mast om leveringstidspunkt får tilsendt 25% plasteret deres så føler jeg meg i tillegg litt provosert. Lær av dine feil, gjør dem om igjen liksom. Yeah right!
Nå skal jeg gå og brette papirfly av et visst brev. Jeg trenger litt tidsfordriv mens jeg venter på noen møbler her.
Jeg trengte ny salong, for den gamle grønne buesaken bar preg av to- og firbente karer i voksealder. Lørdag 4. mars dro jeg til Luhrtoppen for å ta en titt på alle vidunderne. Fant en salong jeg likte veldig godt. Kjøp en treseter og få toseteren på kjøpet lød perfekt! Riktig god å sitte i var den også.
To sånne takk, sa jeg og damen begynte å skrive en ordrebekreftelse. Oi, vi har visst ikke flere tresetere igjen på lager sier hun plutselig. Neivel, men utstillingsmodellen da, kan jeg få den? Joda, hvis jeg kunne skrive under på at jeg tok den som den sto, uten returrett, så kunne jeg jo det. Jeg skrev under og bestilte utkjøring. Vandret deretter glad og fornøyd til kassen for å betale et forskudd på 25%.
Så langt alt vel, men i det jeg kommer til kassen ringer ekspeditøren meg: Hun hadde gjort en feil. Det var ikke tillatt å selge utstillingen! De hadde flere i bestilling og siden hun hadde gjort feilen, så skulle jeg selvsagt få den til den annonserte prisen likevel. Flott! (Kanskje ikke så raust tilbud likevel, tatt i betraktning at de annonserte samme salong til samme pris i ytterligere to uker fra påfølgende mandag.) Leveringstiden derimot var noe usikker, så om det var avgjørende kunne jeg vente med å betale forskuddet til mandag. Hun skulle få noen til å sjekke saken og ringe meg med eksakt leveringstid.
Mandag 6. mars ringte en hyggelig mann og informerte om at sofaene var ventet inn i midten av mai, dvs ca 10 ukers venting for min del. Nedtur å måtte vente så lenge, men jeg bestemte meg likevel for at jeg skulle ha dem, takket ja og betalte forskuddet. Så langt alt vel.
Var hos broder'n i helgen og han lurte litt på hvordan det var med disse møblene jeg hadde bestilt hos Living. De kommer sikkert om en uke mente jeg, for da er det midten av mai. Sikker på det da, flirte han, for du vet vel hva man sier om folk som venter på møbler fra Living? Det visste jeg ikke, men etter gliset hans å dømme var det neppe noe hyggelig...
"You're lucky if you get them while you're still Living" knegget min frekke lillebror. Jeg håpte i det lengste at dette var noe han hadde funnet på for å terge meg, men jeg fant ut at det var lurt å ta en telefon til Living for å forhøre meg om eksakt ankomst. Etter å ha blitt riktig godt kjent med telefonsvareren deres kom jeg omsider fram til en dame som kunne riste ut noen opplysninger av ordresystemet.
Ankommer Stavanger 9. juni, sa damen. Deretter tar det to dager før de kommer til Oslo. Regner med at hun mener to arbeidsdager, så da har vi ca 14. juni. Jeg ble mildt sagt en smule misfornøyd og ga nokså tydelig uttrykk for det. Da kunne damen opplyse om at det sto levering i slutten av mai i min ordre, så det var jo ikke mer enn to uker forsinket mente hun. Det var helt nytt for meg! Jeg begynner riktignok å dra på årene, men helt senil er jeg ikke ennå. Under telefonsamtalen fra Living i mars har jeg notert midten av mai, ca 10 uker på ordrebekreftelsen. Hadde jeg dengang fått beskjed om levering i midten av juni så hadde jeg jo ikke vurdert muligheten av å vente så lenge.
Damen tilbød meg å oppheve kjøpet, eller så hadde de begynt med en leveringsgaranti som hun ikke var sikker på om var gjeldende fra da jeg kjøpte eller senere, men min kontakt som kjente saken var tilbake fra ferie på mandag og kunne sikkert gi noen bedre svar. For all del, jeg skjønner godt at hun ikke syntes det var noe stas å snakke med meg og jeg unner henne gleden av å fortelle om "den gretne kjerringa" på pauserommet senere.
Hvis ikke de ansatte hos Living er lei av sånne historier nå. Brevet jeg fikk dagen etter kunne tyde på det. Jeg vet ikke om det var tilfeldig at jeg fikk brevet dagen etter jeg snakket med dem eller om det er et standardskriv de sender alle kunder med varer i ordre. At brevet er datert 19. april og jeg først fikk det 10. mai kan tyde på at det er forbeholdt gretne kunder.
Med brevet ønsker de å si unnskyld for at de ikke klarte å leve opp til de forventningene kundene hadde til dem. Nå har de visstnok fått datasystemene til å fungere og lært de ansatte å bruke dem. Dessuten har de innført leveringsgaranti. Derfor får man et raust plaster på såret i form av 25% rabatt på alt fram til 20. mai.
Om jeg er fornøyd? Nope! Jeg har handlet møbler hos en kjede som selger meg noe de ikke har lov til i flg interne regler og deretter lover meg en leveringstid de ikke kan holde. I tillegg tror de jeg er såpass lobotomert at jeg ikke kom til å oppdage at de lover en ting pr telefon og setter inn noe annet i systemet. Ikke sender de meg oppdatert ordrebekreftelse heller. Den delen er faktisk forståelig, for det er nok lettere å hevde påstand mot påstand senere enn å måtte forholde seg til noe skriftlig.
Jeg trenger seksjon, spisebord og sikkert noe annet småtteri, men sorry Living, det blir ikke kjøpt hos dere. Det har ikke noe med leveringstiden å gjøre, men med måten dere behandler meg som kunde på. Om det blir endringer underveis så vil jeg ha beskjed. Når jeg må grave fram opplysningene selv og oppdager at betingelser er endret underveis så føler jeg meg litt lurt.
Når jeg etter å ha mast om leveringstidspunkt får tilsendt 25% plasteret deres så føler jeg meg i tillegg litt provosert. Lær av dine feil, gjør dem om igjen liksom. Yeah right!
Nå skal jeg gå og brette papirfly av et visst brev. Jeg trenger litt tidsfordriv mens jeg venter på noen møbler her.
Bildetagging
Etter å ha sett litt strengt på Isk, så kom hun på at hun burde utfordre meg til å legge ut 6 bilder. Etter hva jeg har skjønt så skal det ikke være barnebilder, så jeg har derfor valgt 6 bilder som er ganske representative for meg som voksen. Forutsatt at jeg da er å betrakte som voksen. Det kan visstnok diskuteres til tider ... har jeg hørt.
Da er det vel bare å trå til da. 6 dekkende beskrivelser av meg:
Da er det vel bare å trå til da. 6 dekkende beskrivelser av meg:
Litt nebbete og for pratsom
En anelse svær i kjeften
(note to self: husk tanntråd!)
Veldig omvendt proporsjonal med denne
Noen bad hairdays og litt øket hårvekst i ansiktet
...men like blid
Passer ikke sammen med hvem som helst
Egentlig ikke veldig kvinnelig om dette er malen:
Og ellers relativt normal
(Dobbelthakene er sponset av Freia ;-)
En anelse svær i kjeften
(note to self: husk tanntråd!)
Veldig omvendt proporsjonal med denne
Noen bad hairdays og litt øket hårvekst i ansiktet
...men like blid
Passer ikke sammen med hvem som helst
Egentlig ikke veldig kvinnelig om dette er malen:
Og ellers relativt normal
(Dobbelthakene er sponset av Freia ;-)
Isk har tagget meg
Hun påstår at jeg mangler tråder i bloggen min. Tror Isk synes jeg er en lat blogger og det er sikkert helt rett. Nuvel, her er det nok bare å brette opp ermene og sette i gang. Egentlig hater jeg sånne svar-på-alt-mulig dingser, men jeg vil ikke ha ord på meg for å være pysete når jeg blir tagget heller. Here we go:
Sånn, ferdig! Og jeg tagger Angelinn
1: Ta den boken som ligger nærmest deg, slå opp på side 18 og finn den fjerde linjen. Hva står det?
"Skogen var på ca. 1/4 million mål produktivt, mens det dyrkede areal var lite." Fra bygdeboka Ytre Rendal gard og ætt og utdraget er omtale av gården Sjøli.
"Skogen var på ca. 1/4 million mål produktivt, mens det dyrkede areal var lite." Fra bygdeboka Ytre Rendal gard og ætt og utdraget er omtale av gården Sjøli.
2: Strekk ut venstrearmen så langt du kan. Hva berører du først?
Sort katt som vil ha kos.
Sort katt som vil ha kos.
3: Hva var det siste du så på tv?
21-nyhetene på TV2 og det var egentlig tilfeldig. Skulle egentlig se Criminal Minds, men glemte å følge med når det endelig begynte.
21-nyhetene på TV2 og det var egentlig tilfeldig. Skulle egentlig se Criminal Minds, men glemte å følge med når det endelig begynte.
4: Bortsett fra pc-en din, hva kan du høre akkurat nå?
Noen borrer i en betongvegg. Note to self: Bestill time hos tannplageren.
Noen borrer i en betongvegg. Note to self: Bestill time hos tannplageren.
5: Hva har du på deg?
Turbostripete tangatrikot. Neida, sort t-skjorte og ankellange olabukser.
Turbostripete tangatrikot. Neida, sort t-skjorte og ankellange olabukser.
6: Drømte du i natt?
Ikke som jeg husker, men det kan bero på mangelfull hukommelse. Dessuten sover jeg som en stein når bodyguarden er innen rekkevidde.
Ikke som jeg husker, men det kan bero på mangelfull hukommelse. Dessuten sover jeg som en stein når bodyguarden er innen rekkevidde.
7: Når lo du sist?
På jobben i går. Intern jobbhumor ispedd ymse morovedlegg på mail er livsnødvendig.
På jobben i går. Intern jobbhumor ispedd ymse morovedlegg på mail er livsnødvendig.
8: Hva henger på veggen(e) i det rommet du befinner deg i?
Ikke noe foreløpig. Det er ikke noe stas å bolte fast noe på betongvegger før man er sikker på hvor det skal henge permanent og jeg har litt beslutningsvegring på det området...også.
Ikke noe foreløpig. Det er ikke noe stas å bolte fast noe på betongvegger før man er sikker på hvor det skal henge permanent og jeg har litt beslutningsvegring på det området...også.
9: Sett noe snålt i det siste?
To damer i 60-års alderen med nyfarget hår. Den ene i gulrot-sjokk-orange og den andre i en mer falmet orangesjattering og matchende makeup. Om noen påtreffer meg om 20 år stylet som en blanding av mora til klovnen Bozo og dame med stor H så vennligst følg meg hjem asap.
To damer i 60-års alderen med nyfarget hår. Den ene i gulrot-sjokk-orange og den andre i en mer falmet orangesjattering og matchende makeup. Om noen påtreffer meg om 20 år stylet som en blanding av mora til klovnen Bozo og dame med stor H så vennligst følg meg hjem asap.
10: Hvilken film så du sist?
Slipp Jimmy fri.
Slipp Jimmy fri.
11: Hva ville du kjøpt først dersom du ble mangemillionær over natten?
Eget tak over hodet. Gjerne med kjøkkenhage.
Eget tak over hodet. Gjerne med kjøkkenhage.
12: Fortell noe om deg selv som andre ikke vet...
Inspirert av Isks religionskarakter, jeg er døpt i, og kastet ut av, flere kirkesamfunn enn de fleste andre jeg kjenner.
Inspirert av Isks religionskarakter, jeg er døpt i, og kastet ut av, flere kirkesamfunn enn de fleste andre jeg kjenner.
13: Hvis du kunne endre én ting i verden, uavhengig av politikk eller skyld, hva ville det vært?
Bare én ting...hmmm...at alle mennesker fikk like muligheter til å dekke grunnleggende behov som mat, klær og kunnskap.
Av de mer egoistiske ønskene er "vekk med all pollen i verden NÅÅÅ" et stort et.
Bare én ting...hmmm...at alle mennesker fikk like muligheter til å dekke grunnleggende behov som mat, klær og kunnskap.
Av de mer egoistiske ønskene er "vekk med all pollen i verden NÅÅÅ" et stort et.
14: Liker du å danse?
Ja, men jeg gjør det alt for sjelden.
Ja, men jeg gjør det alt for sjelden.
15: Driver George Bush virkelig på med Dick Cheney?
Jeg har nok med å holde styr på hva jeg driver med og har ikke peiling på hvem sin Dick som driver med hvilken Bush ellers i verden.
Jeg har nok med å holde styr på hva jeg driver med og har ikke peiling på hvem sin Dick som driver med hvilken Bush ellers i verden.
16: Hvis ditt første barn blir ei jente, hva skal hun hete?
Mitt første barn ble også mitt siste og skulle egentlig hete Karoline. Av praktiske årsaker fikk han et guttenavn i stedet.
Mitt første barn ble også mitt siste og skulle egentlig hete Karoline. Av praktiske årsaker fikk han et guttenavn i stedet.
17: Kunne du tenke deg å bo i utlandet?
Jeg anser det ikke som noen umulighet om de rette forutsetningene er tilstede. Det innbefatter ikke at jeg planlegger en en pensjonisttilværelse i Las Gaastol på Playa Amøbe mens jeg sutrer over at lokalbefolkningen ikke gidder å lære seg norsk så jeg kan skjønne hva de sier.
Jeg anser det ikke som noen umulighet om de rette forutsetningene er tilstede. Det innbefatter ikke at jeg planlegger en en pensjonisttilværelse i Las Gaastol på Playa Amøbe mens jeg sutrer over at lokalbefolkningen ikke gidder å lære seg norsk så jeg kan skjønne hva de sier.
Sånn, ferdig! Og jeg tagger Angelinn
Casting og rekvisitter
Venter på resten av utkastet til manus og tenkte at jeg like gjerne kunne påta meg ansvaret for casting og rekvisitter. De som er interesserte i å delta i filmprosjektet er velkommen til å melde seg på. Vi holder audition litt nærmere jul.
Ettersom HTF tydeligvis ikke har filla peiling på kjevler, ref kommentar i forrige innlegg (bake boller med kjevle liksom) så antar jeg at han muligens har sett for seg helt andre scenarioer enn det som faktisk er mulig å foreta seg med ymse kjøkkenredskaper.
Derfor starter jeg med the basics. De finnes i flere størrelser etter bruksområde. Ja, når det er kjevler er størrelsen faktisk av vesentlig betydning. De finnes også i flere materialer. Den tradisjonelle utgaven er laget av tre. Det finnes kjevler i plast og som min, marmor med trehåndtak. Gir god slagkraft og er enkel å skylle av etter bruk. Har også en liten håndveskemodell til bruk ved dating og andre ute av huset opplevelser.
Kjevlen er i mange tilfeller en kvinnes beste allierte. Jeg tror de fleste menn ville hatt stor nytte av å sette seg inn i hvilken makt en kvinne med kjevle egentlig har. Ettersom et bilde sier mer enn 1000 ord, skal jeg gjøre kort prosess og spare spesielt interesserte for ca 5000 ord ved å gjøre slik.
Når det gjelder antrekk til Isqmal Isqlam ser jeg for meg noe litt luftig for å få plass til bombebeltet.
Ettersom det er vanskelig å velge ut rekvisitter når man ikke har hele manus foran seg, så har jeg bare pakket noen småting fra skap og skuffer. Litt sånt som kan være kjekt å ha, et par klesskift, toalettsaker og matpakke til gjengen for første dag på settet.
Ettersom HTF tydeligvis ikke har filla peiling på kjevler, ref kommentar i forrige innlegg (bake boller med kjevle liksom) så antar jeg at han muligens har sett for seg helt andre scenarioer enn det som faktisk er mulig å foreta seg med ymse kjøkkenredskaper.
Derfor starter jeg med the basics. De finnes i flere størrelser etter bruksområde. Ja, når det er kjevler er størrelsen faktisk av vesentlig betydning. De finnes også i flere materialer. Den tradisjonelle utgaven er laget av tre. Det finnes kjevler i plast og som min, marmor med trehåndtak. Gir god slagkraft og er enkel å skylle av etter bruk. Har også en liten håndveskemodell til bruk ved dating og andre ute av huset opplevelser.
Slik ser min kjevle ut:
Kjevlen er i mange tilfeller en kvinnes beste allierte. Jeg tror de fleste menn ville hatt stor nytte av å sette seg inn i hvilken makt en kvinne med kjevle egentlig har. Ettersom et bilde sier mer enn 1000 ord, skal jeg gjøre kort prosess og spare spesielt interesserte for ca 5000 ord ved å gjøre slik.
Når det gjelder antrekk til Isqmal Isqlam ser jeg for meg noe litt luftig for å få plass til bombebeltet.
Muligens noe i retning dette:
Ettersom det er vanskelig å velge ut rekvisitter når man ikke har hele manus foran seg, så har jeg bare pakket noen småting fra skap og skuffer. Litt sånt som kan være kjekt å ha, et par klesskift, toalettsaker og matpakke til gjengen for første dag på settet.
Pakket og klar. Ready for action!
På feil hylle
(Blynkshiefa Cirkel-Kievle)
Egentlig så hadde jeg det fint som en av de tre siste uten blogg. Helt til det gikk opp for meg at alle de andre kunne uttale seg friskt om alt de ikke hadde rede på (mitt fagfelt), mens jeg var henvist til å kommentere og håpe at ingen sensurerte mine uttalelser. Ja ikke det at jeg pleier å bli sensurert altså. I hvert fall ikke som jeg kan huske. Noen fordeler skal det være med å ha dårlig korttidsminne!
Til nå har jeg hatt en relativt fredelig tilværelse som drabantbyhusmor. Pent plassert i kjøkkenet med kjevla innen rekkevidde. Man vet jo aldri når man får bruk for et slikt nyttig redskap. Vel, når sant skal sies så har det faktisk hendt at vi har vært ute av huset sammen også, kjevla og jeg, men det er en helt annen historie. Tro det eller ei, det er faktisk mulig å dra på sjekker'n med kjevle. Mer om det senere. Eller kanskje ikke. Den daten var jo ikke akkurat vellykket. Man skal jo tross alt tenke litt på imaget.
Tilbake til min anonyme tilværelse. Nå er det visst slutt på den. Skal bli filmstjerne nemlig! Ikke bare jeg, men kjevla også. Jeg øyner muligheten for at vi har tilbragt lang tid på feil hylle.
Det hele begynte relativt tilfeldig. Jeg forvillet meg inn i Iskwews hjørne og der var det snakk om sex og penger . Forsåvidt interessant tema, særlig under de gitte omstendigheter. Etter det jeg forsto så var det forbundet med bonus å avstå fra sex med Paul Newman. Lett match tenkte jeg og vips var jeg viklet inn i noe jeg ennå ikke aner utfallet av.
Plottet til storfilmen, som foreløpig ikke har noen tittel, er ført i pennen av den foreløpig ukjente Hold T. Forfall. Mannen har et forhold til kjøkkenredskaper som ville gitt fjernsynskjøkkenet 18-årsgrense og jeg betviler at Espelid Hovig hadde funnet noe egnet sted for å plassere persillen. Dog får jeg plutselig nye assosiasjoner til Jamies Naked Chef. Rart med det.
Det er mye forberedelser som må gjøres. Ettersom dette er et lavbudsjett opplegg, så må vi gjøre det meste selv. Photoshop er sikkert morsomt om man kan det. Jeg husker ikke engang hvor jeg har lagt CD'en. Vurderer å rydde kjøkkenet i stedet. Oppvaskmaskinen trenger å tømmes.
Jeg merker at etter gjennomlesing av manus så begynner jeg sakte med sikkert å se på kjøkkenredskapene med nye øyne. Selv tømming av oppvaskmaskinen er forbundet med helt andre tanker enn tidligere.
